Utelivsbransjen sysselsetter titusenvis av mennesker, mange av dem unge som prøver seg i arbeidslivet for første gang. Den mest åpenbare grunnen til at utelivet må opp og stå så raskt som forsvarlig mulig, er arbeidsplasser og økonomi.

– En del av identiteten

Men uteliv er mye mer enn det, påpeker Victoria Marie Evensen, byråd for næring og eierskap i Oslo i et intervju i Ringnes’ kundemagasin «Me øl i tankene».

 – Utelivet er en del av identiteten vår, gir puls til områder som ellers hadde ligget øde og skaper samlingsplasser der mennesker kan møtes, spise god mat, gå på konserter, se fotball og være sammen.

 Berit Rian, administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen, er enig.

 – Utelivet trekker folk til byen og sentrum, noe som gir oss en levende og pulserende by også på kveldstid. Et rikt utvalg av utelivssteder er noe som kjennetegner en storby. De er viktige sosiale og kulturelle møteplasser, ikke minst for det store studentmiljøet i Trondheim.

Alle må bidra
For å få bransjen så raskt som mulig på bena igjen, er det viktig at alle parter er med. Administrerende direktør for Næringsforeningen i Stavangerregionen, Harald Minge, er glad for alle tiltak som statlige myndigheter har kommet med i samarbeid med partene i arbeidslivet.

– Mye av dette har vært veldig bra og har skjedd fort, men veldig mange opplever at dette likevel blir for lite.

Rammebetingelsene må hele tiden justeres etter næringens behov i tiden fremover, mener Minge.

– For eksempel bør lokale myndigheter være så fleksible som mulig når det gjelder å godkjenne bruk av utearealer slik at så mange utesteder som mulig kan ta imot så mange gjester som mulig så lenge sosial distansering eksisterer.

Berit Rian i Trondheim mener kommunen må bidra med stimuleringsmidler som gjør utestedene drivverdige.

– I tillegg må aktørene lage rutiner som sikrer smittevernet, og vi innbyggere må tørre å gå ut igjen, sier hun.

Utepilsen smaker bedre enn noensinne
Så langt ser det heldigvis ikke ut til at innbyggerne ikke tør å gå ut. Både i Oslo, Trondheim og Stavanger er det stadig flere som benytter seg av at man endelig kan gå ut og ta seg en øl og spise igjen. For mange har utepilsen kanskje aldri smakt bedre.

– Jeg er overbevist om at utelivet i Oslo vil komme tilbake. Men det er klart at det blir en tøff jobb og vil ta tid, sier byråd Victoria Marie Evensen.

I hovedstaden har kommunen blant annet valgt å halvere og utsette innbetaling av omsetningsavgiften, hatt gratis leie av gategrunn og innført automatisk fornyelse av skjenkebevilling frem til september neste år.

Respekterer reglene
– Samtidig har bransjen vist at den er god til å følge alle smittevernreglene, og folk er stort sett flinke til å respektere dem. Det gjør at de aller fleste vil kunne komme i gang med drift igjen slik at vi kan komme tilbake til en mer normal tilstand, sier Evensen.

For at Utelivs-Trondheim slik folk kjenner det skal komme helt tilbake igjen, må koronaviruset være bekjempet slik at alt kan åpnes for fullt, mener Berit Rian.

– Det blir også viktig at det legges gode rammer for næringen slik at det er investeringsvilje hos eiere og vilje blant for eksempel gårdeiere til å satse på utelivsbransjen, sier hun.

Håper mange gjester støtter næringen
Det at folk mer enn gjerne kommer tilbake til barer og restauranter, kanskje oftere enn tidligere, gir grunn til noe optimisme.

– Vi håper jo at dette blir en lang periode der folk går mer ut fordi de ønsker å støtte opp om næringen, samtidig som de har et veldig behov for det etter å ha vært hjemme altfor lenge. Dessuten vil jo folk feriere i Norge, så vi håper det kan ha en effekt gjennom sommeren og at byen blir mer brukt enn tidligere, sier Harald Minge i Stavanger.

– Folk vet virkelig nå hvor viktig det er å komme seg ut og treffe andre folk, være sosiale, gå på restaurant og bar og møte andre. Alle forstår at samhold og fellesskap er ekstremt viktig, sier han.